Vi laget en logo
En hvit hare som svever i skyene.
En drøm om at haren en gang i fremtiden skal få en like høy status som for eksempel rypa.
Det finnes lite som er så morsomt som å se harespor om vinteren.
Haren skaper spenning når man er på på tur både i skogen og på fjellet
Til tross for denne fasinasjonen for spor og sportegn, så vet mange lite om harens liv.
Hvor haren hopper vet ingen.
Målet mitt her blir å informere om alt fra harens sportegn til kjærlighetslivet og reproduksjon
Et av de store spørsmålene er hvorfor haren med sin fantastiske evne til å bli mange ikke klarer seg i enkelte deler av landet?
Kan vi hjelpe haren?
Harespor om vinteren er kanskje det fineste man kan se på hvit snø. Sporene viser oss at det er liv i heia og på fjellet. Hvor mange har ikke kjent gleden av å se sporene som krysser skiløypa eller bilveien. Haren er viktig for folkehelsa. Det gjelder både harejegere og vanlige turgåere.
Du kan se harer
i hele Norge.
Du finner haren helt fra kysten og opp til de høyeste fjelltoppene.
Haren har en egen evne til å takle krevende klimatriske forhold kombinert med næringsfattig føde.
I likhet med røyskatten og snømusa så skifter haren farge til hvit om vinteren.
Tradisjonelt med snørike vintre har det vært en god kamuflering.
Langs kysten har det dessverre vært varierende og lite snø de siste årene og haren blir veldig utsatt for predatorer.
I enkelte områder er haren helt borte fra faunaen.
Det finnes sikkert mange grunner til dette, men en ting er sikkert. Hvis haren får de rette betingelsene så klarer den seg utmerket i Norge.
Trolig vil jegerne og harejegerne være harens beste venn også i fremtiden.
NYHETER
Våryre harer har nå startet paringen.
Nå har vårens vakreste eventyr startet. Harenes elskovsliv er i gang. Også i hareburene har det gått heftig for seg og paringen var vellykket. (se kontakt oss)
Harene går drektige i 50 dager før de får det første av flere kull.
Det er mange faktorer som avgjør hvor og når harene får kullet. I naturen finnes det flere taktikker for å forhindre at hele eller deler av kullet blir tatt av rovdyr/rovfugl/katter
Den beste taktikken er å spre ungene over et større område og overlate dem til seg selv i store deler av døgnet. Hunnen kommer bare innom for å gi dem melk. Melka er næringsrik og nødvendig for ungene i flere uker. I denne perioden forsøker ungene ut ulike matkilder.
Finner du hareunger som er alene og forlatt så bør de få lov til å være i fred. Mora er ikke langt unna. Det viktigste er mat og skjul. Derfor kan du finne hareunger både under hytta og i vedstabler. Selve ungen er bortimot luktfri. Den viktigste overlevelsestrategien er derfor å "trykke" så lenge som mulig før den til slutt føler seg presset til å løpe vekk. I åpent lende er den utrolig sårbar som liten. Når den blir større har den både fått erfaring og klokskap til å ta flere rette valg.
En hard vinter gir en etterlengtet vår.
Kamuflasjen har fungert bra i år og vi håper at mange voksne harer har overlevd vinteren. Mange steder skifter haren til sommerpels nå.
Vi ønsker våren og sommeren velkommen.
Når kommer snøen i 2020?
Da har vi nok en gang en snøfattig vinter i store deler av landet. Den hvite kamuflasjefargen til harene virker svært dårlig på barmark. Haren er tilpasset snørike og kalde vintere. Da kan den hoppe i snøen og kose seg med mat som den ellers ikke ville nådd. Kulde er ikke noe problem bare den får mat nok. Noen har hevdet at haren tørster fordi den ikke finner vann? Det stemmer ikke. Ved behov spiser den snø og slikker is som mange andre dyr. Den klarer seg derfor utmerket selv om det både er kaldt og mye snø. Kanskje jeg til og med vil gå så langt som å si at vinteren er harens beste årstid.
Håper bare at flest mulig klarer seg frem til våren slik at de igjen kan produsere unger til glede for alle oss som liker haren og setter pris på den i norsk natur.
hadde inne en annonse i Jakt og Fiske
i marsutgaven i 2016. En morsom tilfeldighet at det var haren som hadde fått førstesiden denne gangen. En slående overskrift "MED HARE I BLODET"
For mange av oss som har vokst opp med hare og harejakt med hund finnes det ingenting som er bedre.
SPØRSMÅL
Ønsker du en harebestand i området der du bor?
Da må du aktivt gjøre
noe med det.
De viktigste enkeltfaktorene er:
Nytter det å sette ut hareunger?
I århundrer har det vært drevet oppdrett og utsetting av hareunger for å få en levbedyktig bestand i enkelte områder.
Utsetting på øyer har ofte vært meget effektivt. Dette fordi rovviltbestanden har vært lav. Reven har ofte vært fraværende. Det er viktig fordi den er en sulten predator som er altetende.
Gode hareområder er ofte viden kjent.
Kan man lykkes med utsetting av harer? Mange eksempler viser at det er fullt mulig. Man kan enten stole på flaksen eller man kan aktivt forvalte området. I mange land driver man en aktiv viltforvaltning. I Norge har man ofte overlatt til naturen å sørge for viltet.
Mange viltarter er på vei ned i Norge. Både skogsfugl, ryper og harer har hatt en del vanskelige år. Grunnen til dette er at den typiske jegeren som jaktet på alt er borte. Rovviltbekjempelse har mange steder blitt nedprioritert etter at skuddpremiene og viktigheten av jakta for husholdningen forsvant.
. Mange har nå fått øynene opp for viltfotvaltning. Det er bra.
Copyright @ All Rights Reserved
Bank